23/02/2012

Kommunale eiendommer

Oslo kommunes bygningsmasse omfatter leiligheter, boligblokker, kontorer, forretningsbygg, skoler, barnehager og institusjoner for eldre. Oslo kommune er byens største eiendomsbesitter. Samlede verdier antas å utgjøre mer enn 100 milliarder kroner. Kommunen eier ca. 10 500 leiligheter. Dette er bygget opp av skatter og avgifter betalt av byens innbyggere.

Kommunen vil ha skiftende behov for eiendommer og arealer. Det er mest økonomisk å leie de arealene og lokalene som kommunen behøver til egen virksomhet.

En stor andel av de kommunale boligene er samlet i bydelene Sagene, Grünerløkka og Gamle Oslo. Dette har medført en urimelig stor konsentrasjon av personer og familier med behov for kommunal assistanse. Til dels har dette også vært konsentrert i gårder med over 100 leiligheter, og dette har
naturlig ført til at bomiljøene til tider har blitt meget belastende og selvforsterkende negativt.

Alt for ofte har enkeltpersoner og barnefamilier i en vanskelig livssituasjon blitt plassert i dårlige og uhensiktsmessige kommunale boliger, og dette har ofte skapt en resignert og håpløs stemning fremfor å virke positivt og utviklende.

OSLO FrP VIL:

- selge store deler av den kommunale boligmassen

- benytte en betydelig del av inntektene fra eiendomssalget til å nedbetale Oslo kommunes lånegjeld

- seksjonere velholdte kommunale leiegårder, der beboerne gis anledning til å kjøpe med rabatt i forhold til takst, og gjerne med lån garantert av kommunen i en periode

- leie inn boliger med høy standard til vanskeligstilte over hele byen, i den hensikt å forbedre selvbildet, den sosiale status og å skape lyst og inspirasjon hos den enkelte til å
endre sin livssituasjon

- støtte til vanskeligstilte på boligmarkedet ved at kommunen stiller depositum, garanti eller husleiestønad for etablering i det vanlige utleiemarkedet

- gi beboerne i de kommunale boligene mulighet til å kjøpe boligen

- sluttføring av vedlikeholdsetterslepet, slik at alle kommunale boliger er oppgradert til dagens standard innen 2015

Groruddalen

Få daler i Norge har vært så mye omtalt som Groruddalen. Området og bydelene som utgjør dalen inneholder store boområder, store næringsarealer og noen av Oslos største veianlegg. Dalen har vært gjenstand for store endringer både befolkningsmessig og strukturelt, og har store utfordringer
på en rekke områder.

Groruddalens fremtid og beboernes behov for et godt og trygt bomiljø og næringslivets fortsatte trivsel er avhengig av sterke og klare politiske grep og prioriteringer. Groruddalen har også en ekstra utfordring i og med at stadig flere og større områder i dalen blir befolket av personer med
innvandrerbakgrunn. Dette gir store utfordringer når det gjelder integrering. Ingen er tjent med at det utvikles ensidige miljøer som står i fare for å omdannes til gettoområder slik vi ser i andre større byer i Europa.

Groruddalens største utfordring er nå å motvirke videre utflytting av etnisk norske innbyggere. I 2009 flyttet netto 1300 etnisk norske ut av Groruddalen, og utviklingen akselererer. Dette har allerede ført til at enkelte skoler og barnehager praktisk talt ikke har etnisk norske barn. Den
nåværende statlige innvandringspolitikken gjør at Groruddalen om få år praktisk talt ikke har innslag av etniske nordmenn.

God og fremtidsrettet utvikling av Groruddalen innebærer nytenkende og radikalt kommunalt engasjement og byutvikling på en rekke områder. Groruddalen må gjøres til et attraktivt område for langt flere enn innvandrere.

Tiltakslisten nedenfor er lang, ekspansiv og krever både politisk mot og evne til prioritering. Listen inkluderer også tiltak som Oslo FrP vil prioritere innenfor rammen av den felles statlige/kommunale helhetlige Utviklingsplanene for Groruddalen.

OSLO FrP VIL:

Nærings- og byutvikling

- sørge for langt mer variert boligbygging i Groruddalen med både egne utearealer og gode rekreasjonsområder

- frigi nye arealer til bygging av småhusbebyggelse

-tillate bygging av nytt privatfinansiert storhotell med landets største badeland sentralt i dalen

- tillate ny stor boligbygging på områder som i dag ligger brakk, er beslaglagt av store garasjeanlegg eller er lite rasjonelle næringsarealer

- frigjøre nye arealer for boliger ved å fjerne høyspentmaster og legge kablene i bakken

- stille krav til næringslivet om å omforme nedslitte lagerbygg, næringsbygg og rotete lagerplasser til fremtidsrettede næringsarealer

- tillate bygging av høyhus på næringsarealer i dalbunnen

- regulere Økernområdet til Oslos største bolig- og handelsarena

- støtte og legge til rette for regulerings- og utbyggingsplanene for Grorud sentrum

- støtte og legge til rette for næringslivets utviklingsplaner for Økern sentrum/Økern park

- støtte og legge til rette for Arena Lillomarka

Tilhørighetstiltak

- støtte kjernetidssatsing i barnehage, inkl. parallelt kurs i norsk språk/samfunnskunnskap for en foresatt. Tilbudet skal være åpent for alle barn

- støtte og legge til rette for etablering av kunnskaps- og oppvekstsentre

- støtte og legge til rette for etablering av miljøpatruljer

- støtte og legge til rette for etablering av aktiviteter for ungdom

- oppfordre ledere og foresatte i minoritetsmiljøer til å engasjere seg i nærmiljøet, borettslagene, foreningene og skolene

- støtte driften av eldresentre

Grønn dal

-støtte tiltak som gir bedre belysning på offentlige områder

-støtte etableringen av flere tur- og sykkelveier

- rydde opp i nærmiljøet i samarbeid med næringslivet

- fjerne tagging

- åpne opp for Alnaelva og tilstøtende bekkeløp, og tillate bygging av småhus, attraksjoner og serveringssteder langs elveløpet

Kultur og idrett

- bygge flerbrukshaller

- etablere kunstisbaner

-etablere stadig nye kunstgressbaner

- etablere idrettsplasser

- etablere skateboardanlegg

- etablere badedammer

- etablere parkanlegg

Trygghetstiltak

- etablere politiposter i hver bydel

Arealbruk

Oslo skal være en rasjonell, boligvennlig og trivelig by. En by vil alltid være i endring. Det er viktig å utnytte Oslos spesielle miljøkvaliteter, som nærhet til marka og fjorden, samtidig som det er viktig å ta vare på de enkelte bydelers identitet og egenart.

Det er ikke ønskelig å konservere eller totalfrede enkeltområder i byen. Boliger eller næringslokaler må ikke omgjøres til museer, men kunne rehabiliteres og holdes naturlig ved like. Dette må skje slik at ny bebyggelse ikke bryter fullstendig med strøkets egenart. Grønne arealer må bevares for at befolkningen skal få et godt bomiljø.

Oslo FrP presiserer at hensyn til nærmiljøer ikke må føre til rigide bevaringstendenser, og at det av og til kan være nødvendig å foreta endringer basert på faglige og politiske vurderinger for å sikre en bærekraftig og nødvendig byutvikling.

Blandet utbygging, der boliger, butikker, kontorer, industri, serveringsbedrifter, skoler, barnehager,
institusjoner for eldre og syke, trafikkanlegg, lager, logistikkbygg, kjøpesentre og annen næringsvirksomhet bygges i nærheten av hverandre. Åpne plasser, parker og grønne lunger, spesielt innenfor Kirkeveiringen, må i størst mulig utstrekning beholdes. Innenfor en slik ramme skal Oslo
kommune praktisere plan- og bygningsloven meget liberalt.

Reguleringsforslag som gjelder forslagsstillers egen eiendom skal som hovedregel innvilges. Det samme gjelder byggemeldinger, rivesøknader og bruksendringssøknader i de tilfeller søknadene er innenfor de generelle planer som er lagt for området eller bydelen.

I forbindelse med den kommende omregulering av Filipstad bør det innpasses enkelte slanke monumentale og/eller skulpturelle høyhus/skyskrapere i f. eks. 40-60 etasjer. Det forutsettes at området skal være tilgjengelig for allmennheten, og at bebyggelsen må utformes slik at den ikke
fremstår som en mur mot sjøen for den bakenforliggende bebyggelse.

OSLO FrP VIL:

- gi forutsigbare rammer for byens utforming

- praktisere plan- og bygningsloven meget liberalt

- lete etter grunner til å si ja fremfor å lete etter grunner til å si nei

- sikre tilstrekkelige arealer for nødvendig kommunal infrastruktur

- bevare parker, åpne plasser og grønne lunger

- si ja til slanke, monumentale/skulpturelle høyhus

Oppvekst og opplæring

Hvilke stimulanser et barn får fra de er små, er av stor betydning for deres utvikling. Foreldrene har selvsagt hovedansvaret for dette, men fra de første spedbarnskontroller, via barnehager, SFO, barneskolen, og frem til avslutning i 10. klasse på ungdomsskolen har kommunen også en viktig del av ansvaret for våre barn. Det er derfor av avgjørende betydning at kommunen sørger for at det finnes tjenestetilbud tilpasset det enkelte barn.

Google PR: 0
 · 
Alexa Rank: 0

Copyright © 2011 Erlend Sølvberg. Min lokalpolitiske blogg er her. Og min personlige er her.

   Blopp.no
 bloglovin  Bloggurat  ToppBlogg - toppliste for bloggere  Norges Beste Nettsider - Norsktopplisten