Oslo kommune hadde ved utgangen av 2010 en langsiktig gjeld på ca 20 milliarder kroner. Dette utgjør 48 % av kommunens årlige driftsinntekter. Årsaken til opplåningen skyldes kommunens pålagte oppgaver innenfor skole, helse og eldreomsorg. Staten har gitt kommunen oppgaver som innebærer investeringer, men oppgavetildelingen har ikke vært fulgt opp med investeringsmidler.

Dersom utviklingen fortsetter, vil kommunens gjeld i 2014 passere 30 milliarder kroner. Dette vil begrense kommunens handlingsrom betydelig. Renter og avdrag vil kunne føre til kutt i tjenestetilbud til byens befolkning. I 2010 betaler kommunen 1,4 milliarder kroner i renter. Dette er midler kommunen kunne brukt på sine primæroppgaver.

På den annen side har kommunen eiendommer, aksjer og andre verdier for mer enn 100 milliarder kroner. Store deler av denne formuen gir ikke avkastning som gjenspeiler verdien. Når kommunen på den ene siden forrenter store deler av sin formue med ca 2 %, mens man på den annen side låner penger i bank til ca 5 % rente, er det åpenbart at det vil være fornuftig å vurdere endringer som kan gi bedre avkastning på formuen. I et kommuneregnskap er avdrag på lån også en utgift som belaster driften. Finanskostnadene på kommunens gjeld vil dermed komme opp i 10 % av den aktuelle gjeld.

Kommunen bør nedbetale gjeld, bygge nytt og rehabilitere gjennom salg av andre verdier og eiendommer, fremfor å låne stadig mer penger i banken. Kommunens fremtidige investeringer i ny eiendom bør derfor skje ved avhending av eiendom kommunen allerede eier.

Kommunen bør gjennomgå sin totale formuesforvaltning. Målet er å oppnå en konkurransedyktig realavkastning på de objekter kommunen ønsker å beholde.

Det er viktig å skille mellom kommunalt eierskap som har en finansiell begrunnelse, og kommunalt eierskap som benyttes for kommunal tjenesteyting. De reelle økonomiske størrelsene og eventuelle tilskudd må komme til syne i de kommunale budsjetter og regnskaper.

Oslo kommune må vurdere å realisere sine finansielle investeringer. Kommunen bør derfor vurdere å selge deler av kommunens aksjepost i Hafslund AS og Eco Energi AS. Hvorvidt et mulig salg skal skje til staten eller til andre, bør være en del av en samlet vurdering. Det må i sammenhengen også vurderes om det er en relevant løsning å børsnotere Eco, eller legge opp til en emisjon mot en annen storaktør i energibransjen. Oslo FrP er derfor ikke fremmed for å bygge opp Eco til et nytt stort energiselskap som kan gi eierne avkastning i mange år fremover.

Oslo Pensjonsforsikring AS (OPF) skal ha samme fullmakt til å forvalte sin kapital som andre pensjonsselskaper. Kommunen bør vurdere å selge aksjer i OPF hvis dette både gir en like god sikkerhet for pensjonærene og samtidig øker kommunens handlefrihet. Det er ikke nødvendigvis en kommunal oppgave å drive pensjonsselskap i konkurranse med kommersielle aktører. Alternativt kan man vurdere å la OPF overta store deler av den kommunale eiendomsmassen, fremfor å investere kommunens midler i aksjer, obligasjoner og utlån i markedet.

OSLO FrP VIL:

- revurdere Oslo kommunes 100 % eierskap i OPF, og vurdere muligheten for å la OPF kjøpe en vesentlig del av kommunens eiendommer

- vurdere kommunens finansielle investeringer og foreta de endringer som er naturlige for å sette kommunen i en bedre finansiell posisjon

- ha en realavkastning på kommunens verdier slik at disse kommer i et fornuftig forhold til kapitalkostnaden

- at all husleie i kommunens eiendommer fastsettes på markedsmessig grunnlag

- at subsidiering av og støtte til husleie for sosiale, kulturelle, og idrettslige formål fremkommer i kommunebudsjettet som reelle budsjettposter på utgiftssiden og tilsvarende på inntektssiden