23/02/2012

Kommunale eiendommer

Oslo kommunes bygningsmasse omfatter leiligheter, boligblokker, kontorer, forretningsbygg, skoler, barnehager og institusjoner for eldre. Oslo kommune er byens største eiendomsbesitter. Samlede verdier antas å utgjøre mer enn 100 milliarder kroner. Kommunen eier ca. 10 500 leiligheter. Dette er bygget opp av skatter og avgifter betalt av byens innbyggere.

Kommunen vil ha skiftende behov for eiendommer og arealer. Det er mest økonomisk å leie de arealene og lokalene som kommunen behøver til egen virksomhet.

En stor andel av de kommunale boligene er samlet i bydelene Sagene, Grünerløkka og Gamle Oslo. Dette har medført en urimelig stor konsentrasjon av personer og familier med behov for kommunal assistanse. Til dels har dette også vært konsentrert i gårder med over 100 leiligheter, og dette har
naturlig ført til at bomiljøene til tider har blitt meget belastende og selvforsterkende negativt.

Alt for ofte har enkeltpersoner og barnefamilier i en vanskelig livssituasjon blitt plassert i dårlige og uhensiktsmessige kommunale boliger, og dette har ofte skapt en resignert og håpløs stemning fremfor å virke positivt og utviklende.

OSLO FrP VIL:

- selge store deler av den kommunale boligmassen

- benytte en betydelig del av inntektene fra eiendomssalget til å nedbetale Oslo kommunes lånegjeld

- seksjonere velholdte kommunale leiegårder, der beboerne gis anledning til å kjøpe med rabatt i forhold til takst, og gjerne med lån garantert av kommunen i en periode

- leie inn boliger med høy standard til vanskeligstilte over hele byen, i den hensikt å forbedre selvbildet, den sosiale status og å skape lyst og inspirasjon hos den enkelte til å
endre sin livssituasjon

- støtte til vanskeligstilte på boligmarkedet ved at kommunen stiller depositum, garanti eller husleiestønad for etablering i det vanlige utleiemarkedet

- gi beboerne i de kommunale boligene mulighet til å kjøpe boligen

- sluttføring av vedlikeholdsetterslepet, slik at alle kommunale boliger er oppgradert til dagens standard innen 2015

Bevaring

Det finnes i Oslo en rekke bygninger av antikvarisk og bevaringsverdig karakter. Oslo FrP vil bidra til å beholde disse, men mener at kommunale og statlige pålegg om bevaring og fredning av private eiendommer også må innebære at vedlikeholdsansvaret samtidig avklares og at kommunen tar det
økonomiske ansvaret. Dersom så ikke skjer, vil Oslo FrP avvise bevaringskravet.
Byantikvarens fredning, bevaring eller trussel om dette, fører ofte til forfall og manglende vedlikehold. Bevaring bør derfor forbeholdes eiendommer som både kan la seg bevare, gis en fornuftig bruk og sikres et forsvarlig vedlikehold. I mange sammenhenger kan enkeltbygninger
vernes uten at dette må føre til restriksjoner på omkringliggende bygninger og tomter.

OSLO FrP VIL:

- legge Byantikvaren inn som en avdeling i Plan- og bygningsetaten

- gi stat og kommune det økonomiske ansvaret når bevaringsvedtak fattes

- konsentrere Byantikvarens virksomhet rundt gjennomførbare bevaringsprosjekter

- sørge for rask og rasjonell behandling av bevaringsforslag

- la spørsmålet om bevaring være knyttet til en fornuftig fremtidig bruk

- ikke benytte trussel om bevaring i forbindelse med en allerede innsendt byggesak

- arbeide for å endre fortidsminneloven, slik at bevarings- og fredningsvedtak av hele bygninger foretatt av byantikvaren, skal endelig stadfestes av bystyret

Groruddalen

Få daler i Norge har vært så mye omtalt som Groruddalen. Området og bydelene som utgjør dalen inneholder store boområder, store næringsarealer og noen av Oslos største veianlegg. Dalen har vært gjenstand for store endringer både befolkningsmessig og strukturelt, og har store utfordringer
på en rekke områder.

Groruddalens fremtid og beboernes behov for et godt og trygt bomiljø og næringslivets fortsatte trivsel er avhengig av sterke og klare politiske grep og prioriteringer. Groruddalen har også en ekstra utfordring i og med at stadig flere og større områder i dalen blir befolket av personer med
innvandrerbakgrunn. Dette gir store utfordringer når det gjelder integrering. Ingen er tjent med at det utvikles ensidige miljøer som står i fare for å omdannes til gettoområder slik vi ser i andre større byer i Europa.

Groruddalens største utfordring er nå å motvirke videre utflytting av etnisk norske innbyggere. I 2009 flyttet netto 1300 etnisk norske ut av Groruddalen, og utviklingen akselererer. Dette har allerede ført til at enkelte skoler og barnehager praktisk talt ikke har etnisk norske barn. Den
nåværende statlige innvandringspolitikken gjør at Groruddalen om få år praktisk talt ikke har innslag av etniske nordmenn.

God og fremtidsrettet utvikling av Groruddalen innebærer nytenkende og radikalt kommunalt engasjement og byutvikling på en rekke områder. Groruddalen må gjøres til et attraktivt område for langt flere enn innvandrere.

Tiltakslisten nedenfor er lang, ekspansiv og krever både politisk mot og evne til prioritering. Listen inkluderer også tiltak som Oslo FrP vil prioritere innenfor rammen av den felles statlige/kommunale helhetlige Utviklingsplanene for Groruddalen.

OSLO FrP VIL:

Nærings- og byutvikling

- sørge for langt mer variert boligbygging i Groruddalen med både egne utearealer og gode rekreasjonsområder

- frigi nye arealer til bygging av småhusbebyggelse

-tillate bygging av nytt privatfinansiert storhotell med landets største badeland sentralt i dalen

- tillate ny stor boligbygging på områder som i dag ligger brakk, er beslaglagt av store garasjeanlegg eller er lite rasjonelle næringsarealer

- frigjøre nye arealer for boliger ved å fjerne høyspentmaster og legge kablene i bakken

- stille krav til næringslivet om å omforme nedslitte lagerbygg, næringsbygg og rotete lagerplasser til fremtidsrettede næringsarealer

- tillate bygging av høyhus på næringsarealer i dalbunnen

- regulere Økernområdet til Oslos største bolig- og handelsarena

- støtte og legge til rette for regulerings- og utbyggingsplanene for Grorud sentrum

- støtte og legge til rette for næringslivets utviklingsplaner for Økern sentrum/Økern park

- støtte og legge til rette for Arena Lillomarka

Tilhørighetstiltak

- støtte kjernetidssatsing i barnehage, inkl. parallelt kurs i norsk språk/samfunnskunnskap for en foresatt. Tilbudet skal være åpent for alle barn

- støtte og legge til rette for etablering av kunnskaps- og oppvekstsentre

- støtte og legge til rette for etablering av miljøpatruljer

- støtte og legge til rette for etablering av aktiviteter for ungdom

- oppfordre ledere og foresatte i minoritetsmiljøer til å engasjere seg i nærmiljøet, borettslagene, foreningene og skolene

- støtte driften av eldresentre

Grønn dal

-støtte tiltak som gir bedre belysning på offentlige områder

-støtte etableringen av flere tur- og sykkelveier

- rydde opp i nærmiljøet i samarbeid med næringslivet

- fjerne tagging

- åpne opp for Alnaelva og tilstøtende bekkeløp, og tillate bygging av småhus, attraksjoner og serveringssteder langs elveløpet

Kultur og idrett

- bygge flerbrukshaller

- etablere kunstisbaner

-etablere stadig nye kunstgressbaner

- etablere idrettsplasser

- etablere skateboardanlegg

- etablere badedammer

- etablere parkanlegg

Trygghetstiltak

- etablere politiposter i hver bydel

Sentrum

Oslo sentrum må videreutvikles som byens kraftsentrum for næringsliv, kultur og uteliv. En omregulering av eiendommer fra næring til bolig er ønskelig i sentrum, men dette må ikke føre til at det i ettertid kommer krav om at utesteder og underholdningsliv må stenge tidlig. Velger man å bosette seg i helt sentrale sentrumsområder, må man akseptere de lyder som byens uteliv skaper. Boliger i dette området må fysisk tilpasses dette.

Kollektivnettet kan miljømessig og økonomisk best utnyttes ved fortsatt satsing på etablering av både arbeidsplasser og boliger i sentrumsområdet. Oslo FrP vil derfor gå inn for en generelt høyere og bedre utnyttelse av sentrumseiendommer, og mener at det i deler av sentrum kan bygges flere høyhus.

Sentrum, som i hovedsak kan defineres som området innenfor Ring 1, har en rekke spesielle utfordringer. Oslo FrP vil legge vekt på trygghet, sikkerhet, miljø, tilgjengelighet, høy standard på renhold og vedlikehold, miljø, fleksible trafikkløsninger, samt bevaring kombinert med god byutvikling.

OSLO FrP VIL:

- ha trygghet for mennesker som ferdes i sentrum

- ha tilgjengelighet for alle trafikantgrupper

- ha høy standard på renhold og vedlikehold

- ha mer synlig, gående politi

- motarbeide faste og hevdvundene områder for rusmiljøene

- forby tigging

- utvikle enkelte gater til handlegater, men gå imot
stenging av gater dersom de blir liggende øde om kvelden eller deler av dagen

- gi gårdeiere muligheten til å tilpasse bygninger til dagens behov

- unngå offentlige planer som medfører ”bevaring til forfall”, og unngå ”gule lister” og andre tiltak som vanskeliggjør god sentrumsutvikling

- tillate høyere tomteutnyttelse i Oslo sentrum

- tillate omregulering fra kontor til bolig

- tillate og inspirere til fri og moderne arkitektonisk utforming av nye bygninger

- tillate etablering av langt flere parkeringsplasser i Oslo sentrum, også under parker, plasser, torg og gateløp (Se avsnittet om parkering)

Byen og fjorden

Adkomsten til fjorden er i ferd med å endre seg i meget positiv retning. Tjuvholmen og Bjørvika er under utbygging, og Filipstad følger etter om noen år. Oslopakke 3 med utbygging av E 18 i begge retninger, og tunnel under Bjørvika vil åpne store deler av Oslo mot fjorden. Imidlertid hersker det usikkerhet om den nye Drammensveien vil bli senket ned eller lagt i tunnel forbi Frognerstranda.
Også denne delen av byen må få direkte adgang til sjøen.

OSLO FrP VIL:

- medvirke til at de vedtatte planer for endring av havneområdene gjennomføres så raskt som mulig

- legge E18 ved Frognerstranda i tunnel eller kulvert

Marka

Bare på 1/3 av Oslos areal på 450 kvadratkilometer er det i dag tillatt å bygge. Marka utgjør de resterende 2/3, og er i sin helhet vernet gjennom statlig vedtak. Dette er en rigid opprettholdelse av en markagrense, som på en rekke steder er helt tilfeldig og ulogisk lagt. Vernevedtaket vil ha som
konsekvens at presset på allerede bebygde områder vil øke. Boligprisene vil naturlig gå opp, som følge av at etterspørselen etter boliger vil være mye større enn tilbudet. Dette vil ramme spesielt unge og nyetablerte familier i en tid da byens befolkning er økende.

Oslo FrP mener derfor at vernevedtaket må oppheves. Oslo kommune må få tilbake reguleringsmyndigheten i egen kommune, i tråd med et godt lokaldemokrati. En viss justering av
markagrensen på visse steder, som f. eks. i Sørkedalen og ved Skullerud, vil etter Oslo FrPs mening være nødvendig for å sikre tilstrekkelig bebyggelig areal innenfor Oslos grenser.

Det er av stor betydning at frilufts- og fritidsinteressene har sin plass i Marka. Oslo FrP vil medvirke til tiltak som kan øke befolkningens tilgang til og bruk av Marka som rekreasjonssted, og vil balansere en justering av markagrensen mot dette behov.

OSLO FrP VIL:

- arbeide for opphevelsen av vernevedtaket av Marka

- justere markagrensen på visse steder for å møte fremtidens arealbehov

- ivareta idretts- og friluftsinteressers plass i Oslo-marka

Plan og bygningsetaten

Plan- og bygningsetaten skal være en servicebedrift, opptatt av utvikling og fornyelse av byen vår. Men for mange av byens store og små utbyggere har denne etaten gjennom flere tiår vært en flaskehals og en motstander. Saksbehandlingstidene har ofte vært lange, detaljstyringen stor, og frustrasjonene over kommunal sendrektighet har vært svært synlig. Skiftende flertall i bystyret har dessverre ikke maktet å styre denne etaten til brukernes tilfredshet, og etaten mottar store beløp fra bykassen på toppen av de gebyrer som innkreves. Tiden er nå er inne for en kraftig endring og restrukturering av virksomheten. Følgende tiltak må gjennomføres:

- Etatens øverste administrative leder må være en merkantil lederperson.

- Det må innføres timeregistrering for all saksbehandling for å kunne dokumentere selvkost.

- Kommunen må betale for sine egne oppdrag til etaten på lik linje med alle andre, og avvikle rammefinansieringen slik at etaten blir ”selvfinansierende” med grunnlag i saksgebyrer.

- Byantikvaren må bli en del av etaten, slik at byantikvaren ikke lenger kan forsinke selv den enkleste byggesak, slik realiteten er i dag. Antikvariske vurderinger må således bli en del av den samlede saksbehandling og ikke lenger være en egen etat.

- Tidsfrister må bli reelle, og ikke lenger være avhengig av etatens evne til å komme med nye krav, pålegg og innspill som automatisk forlenger saksbehandlingen.

Arealbruk

Oslo skal være en rasjonell, boligvennlig og trivelig by. En by vil alltid være i endring. Det er viktig å utnytte Oslos spesielle miljøkvaliteter, som nærhet til marka og fjorden, samtidig som det er viktig å ta vare på de enkelte bydelers identitet og egenart.

Det er ikke ønskelig å konservere eller totalfrede enkeltområder i byen. Boliger eller næringslokaler må ikke omgjøres til museer, men kunne rehabiliteres og holdes naturlig ved like. Dette må skje slik at ny bebyggelse ikke bryter fullstendig med strøkets egenart. Grønne arealer må bevares for at befolkningen skal få et godt bomiljø.

Oslo FrP presiserer at hensyn til nærmiljøer ikke må føre til rigide bevaringstendenser, og at det av og til kan være nødvendig å foreta endringer basert på faglige og politiske vurderinger for å sikre en bærekraftig og nødvendig byutvikling.

Blandet utbygging, der boliger, butikker, kontorer, industri, serveringsbedrifter, skoler, barnehager,
institusjoner for eldre og syke, trafikkanlegg, lager, logistikkbygg, kjøpesentre og annen næringsvirksomhet bygges i nærheten av hverandre. Åpne plasser, parker og grønne lunger, spesielt innenfor Kirkeveiringen, må i størst mulig utstrekning beholdes. Innenfor en slik ramme skal Oslo
kommune praktisere plan- og bygningsloven meget liberalt.

Reguleringsforslag som gjelder forslagsstillers egen eiendom skal som hovedregel innvilges. Det samme gjelder byggemeldinger, rivesøknader og bruksendringssøknader i de tilfeller søknadene er innenfor de generelle planer som er lagt for området eller bydelen.

I forbindelse med den kommende omregulering av Filipstad bør det innpasses enkelte slanke monumentale og/eller skulpturelle høyhus/skyskrapere i f. eks. 40-60 etasjer. Det forutsettes at området skal være tilgjengelig for allmennheten, og at bebyggelsen må utformes slik at den ikke
fremstår som en mur mot sjøen for den bakenforliggende bebyggelse.

OSLO FrP VIL:

- gi forutsigbare rammer for byens utforming

- praktisere plan- og bygningsloven meget liberalt

- lete etter grunner til å si ja fremfor å lete etter grunner til å si nei

- sikre tilstrekkelige arealer for nødvendig kommunal infrastruktur

- bevare parker, åpne plasser og grønne lunger

- si ja til slanke, monumentale/skulpturelle høyhus

Boligpolitikk

Folk vet selv best hva slags bolig som passer til deres behov og økonomi. Utbyggerne tilpasser seg dette. Offentlige reguleringer har i mange år hindret en naturlig utvikling på boligmarkedet. Oslo FrP mener at innbyggerne er best ivaretatt ved at tilbud og etterspørsel etter boliger skal få
bestemme hva som skal bygges og når og hvor det skal bygges. Kommunen skal heller ikke bestemme hvor mange leiligheter av hver størrelse om skal bygges i et nytt boligprosjekt.

Kommunen skal ikke blande seg inn i hvilken standard og størrelse boliger skal ha, ut over plan- og bygningslovens tekniske krav til materialkvalitet, byggestandard og sikkerhet.

Kommunens oppgave skal være å legge forholdene best mulig til rette for at markedet skal fungere. Det betyr bl.a. at kommunen må regulere og selge kommunale boligtomter i en slik takt at etterspørselen dekkes.

Krav fra grupper og andre partier om “billige” boliger for enkelte grupper er å forlange at andre skal betale for deres bolig. Oslo kommune har ansvar for å assistere sosialklienter og andre med spesielle behov i boligmarkedet, men det er ingen grunn til å utvide dette ansvaret til å skulle subsidiere friske arbeidsføre personers boligbehov.

OSLO FrP VIL:

- regulere og selge kommunale tomter til boligbygging

- fjerne kommunale standard- og størrelseskrav til boliger

- fjerne kravet om leilighetsfordelingen i nye boligprosjekter

Osloregionen

Oslo og Akershus er de to mest folkerike fylkene i Norge med til sammen over 1 100 000 innbyggere. Sammenslåing av disse to fylkene er uaktuelt, spesielt etter at regjeringen gravla
regionreformen. Men Oslo og Akershus er en region.

Det bør derfor lages en egen lov om forvaltning i hovedstadsområdet. En slik lov må komme i stedet for kommunelovens bestemmelser for dette området. En slik lov må gjøre det lettere å sørge for bedre tilgang på arealer som kan bebygges, både med boliger og næring. En slik lov må også gi bedre muligheter for å utvikle infrastruktur, både for veier, skinnegående transport, luftfart og skipstrafikk. Uansett må en slik lovgivning sikre befolkningen i Oslo stor innflytelse gjennom lokale folkevalgte organer.

OSLO FrP VIL:

- se Oslo og Akershus under ett som region

- ha en særskilt lov for administrasjon og forvaltning av Osloregionen

Google PR: 0
 · 
Alexa Rank: 0

Copyright © 2011 Erlend Sølvberg. Min lokalpolitiske blogg er her. Og min personlige er her.

   Blopp.no
 bloglovin  Bloggurat  ToppBlogg - toppliste for bloggere  Norges Beste Nettsider - Norsktopplisten